Du er her:

Slik fungerer nettleiemodellen

Dagens nettleiemodell er basert på en trappetrinnsmodell med et fastledd som beregnes ut fra:

  • hvor mye strøm du bruker samtidig, og
  • når på døgnet du bruker strøm

Fastleddet kan du påvirke ved å fordele forbruket ditt jevnt ut over døgnet.

Hvorfor dagens nettleiemodell

Nettleiemodell har som mål å bruke strømnettet mer effektivt for å spare penger og skåne naturen for unødvendige investeringer og inngrep.

Strømnettet kan sammenlignes med veibygging. Det er dumt og dyrt å bygge ut firefelts vei for å ta unna en time med rushtrafikk, hvis vi kan fordele trafikk på flere av døgnets timer.

Slik kan vi også tenke med strømnettet. Blir vi smartere strømforbrukere slipper vi utvidelse av strømnettet og sparer nettleie. 

Dagens nettleiemodell har som formål å:

  • Stimulere kunde til å flytte strømforbruket til tider på døgnet hvor nettet er lavt belastet. 
  • Utnytte strømnettet og forhindre unødvendige utbygginger og investeringer.
  • Fordele nettleien mer rettferdig. Små boliger og lavt forbruk betaler mindre enn de med store boliger og samtidig høyt forbruk.

Hva består nettleien av 

  • Fastledd – månedlig beløp etter hvor mye strøm en bruker samtidig
  • Energileddet – pris pr. kilowattime en bruker
  • Brukstidstillegg - pris pr. kilowattime en bruker de timene nettet er høyest belastet vinterhalvåret

Fastleddet

Fastleddet er inndelt i trappetrinn.

Hvilket trappetrinn eller fastleddstrinn du havner på bestemmes av de tre timene du i gjennomsnitt brukte mest strøm pr. måned.

Hvis du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere fastledd enn om du bruker mye strøm på en gang.

F.eks. vil det lønne seg å ikke vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig. 

Energiledd

Energileddet er summen av antall kilowattimer du bruker totalt pr måned.

Energileddet er den variable delen av nettleien.

Brukstidstillegg

Brukstidstillegget gjelder fredager mellom kl. 16-22 fra 1. oktober til 1. april, når strømnettet er mest belastet.

Avgifter

Avgifter som Stortinget vedtar og belaster kunden er følgende:

  • Enovaavgift: Lovpålagt avgift til Energifondet 
  • Elavgift: Avgift på elektrisk kraft
  • Mva

 

Kundegrupper

 

Små leiligheter

Her er forbruket i utgangspunktet forholdsvis jevnt og lavt. Har du i tillegg fjernvarme eller andre alternativ til elektrisk oppvarming, vil dette bidra til å holde samtidig forbruk (effektbruk) nede og nettleien på et lavt nivå.

 

Eneboliger

Her vil forbruket gjennom året fordele seg på ulike trinn, etter hvor mye strøm du bruker samtidig.

Om sommeren kan forbruket ligge på lavere fastleddstrinn, mens vinterhalvåret øker forbruket og gjerne samtidig på døgnet, slik at du fort havner på et høyere fastleddtrinn. 

 

Fritidsboliger

For eiere av en gjennomsnittlig hytte blir regnestykket omtrent som for eiere av eneboliger. Men, hvis du kommer med elbil til kald hytte, kan det med ny nettleiemodell være lurt å vente med å lade elbilen til hytta er varmet opp.

 

Mindre næring

Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Denne gruppen vil bli avregnet etter fastleddstrinn, energiledd og brukstidstillegg. Kunder med høyt strømforbruk i enkelttimer bør vurdere tilpasninger, fordele forbruket ut over.

 

Stor næring

Bedrifter med årlig forbruk over 100.000 kWh: Denne gruppen vil bli avregnet etter samme modell som tidligere med månedlig fastbeløp, effektledd og energiledd. For denne kundegruppen kan det også være besparelser ved å flytte og jevne ut forbruket.

 

 

 

 

 

 

Ofte stilte spørsmål til nettleiemodellen

Om en klarer å flytte forbruket ned et kapasitetstrinn vil det være penger å spare. Eksempel: Går man fra trinn 3 ned til trinn 2, fra over 5 kW til under 5 kW, så vil man kunne spare inntil kr 1.980 i fast nettleie.

De som bruker mest strøm vil kunne påvirke nettleien sin mest. Ikke minst alle som har elbil og egen hjemmelader. Det skal ikke være dyrt og vanskelig å bruke strøm smartere. Det finnes allerede enkle løsninger for automatisk lading av elbil når prisene er mest gunstige. Det samme gjelder oppvarming og andre store laster. Forhør deg med din elektroinstallatør.

Flere nettselskaper har gjennomført pilotprosjekter og spørreundersøkelser. Tre av fire i den største piloten opplever at de har mulighet til å tilpasse strømforbruket sitt. Pushvarsel om perioder med høyere priser ga opptil 7,5 prosent nedgang i strømforbruket, som er en god effekt. Erfaringene så langt viser at kundene ønsker tips og varsling om hvordan de kan bruke strøm smartere.

Ved å logge inn på "Min side" eller i "Min strøm"-appen, kan du se hvor mye strøm du har brukt per time bakover i tid. Dersom du ønsker å følge med i sanntid, kan du med enkelt utstyr koble deg til HAN-porten på strømmåleren din. Samtidig må du be oss, nettselskapet gi deg tilgang til data fra måleren. Måleren kan kommunisere med automatiske styringssystemer for energibruk i hjemmet.

Innføring av ny nettleie har vært diskutert og planlagt gjennom flere år, hvor ulike forslag fra myndighetene har vært gjennom to høringsrunder. Olje- og energidepartementet tok den endelige beslutningen om å innføre ordningen, med støtte fra nettbransjen. Vi har forståelse for at det kan bli mye å forholde seg til for deg som kunde. Det positive er at du får større mulighet til å påvirke nettleien.

Ved å utnytte det eksisterende strømnettet bedre før vi bygger nye kraftlinjer, kan nettselskapene spare store kostnader og dermed holde nettleien lavest mulig for deg som forbruker. Bare ved å flytte lading av elbiler til natten, kan vi spare 11 milliarder kroner i nettinvesteringer, ifølge beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Flytting av forbruk skal ikke gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Vi anbefaler for eksempel ingen å bruke vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin når de sover. Det er heller ikke mye å spare på dette. Elbil kan du derimot trygt lade om natten, om du har installert egen hjemmelader.

Nettselskapenes samlede inntekter bestemmes av myndighetene gjennom årlige inntektsrammer, og vil ikke påvirkes av ny prismodell. Drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Norge koster årlig rundt 28 milliarder kroner. Denne regningen dekkes i sin helhet av brukerne av nettet. Ved å utnytte kapasiteten i nettet smartere, kan vi holde nettleien lavest mulig for strømkundene over tid.

Øre-påslaget i vinterhalvåret mellom kl. 16 og 22 kaller vi brukstidstillegg. Denne delen av nettleien er der for å gi kundene våre en grunn til å ikke bruke mer strøm enn nødvendig i dette tidsrommet. Det er nemlig disse timene som i gjennomsnitt belaster nettet vårt mest.